Drit i å snakk! Pust du!


Mens vi slynget oss oppover fjellet, leverte morgensola over all forventning. Flotte farger på himmelen og tørr snø under skia gjorde døgnets første timer til en dans på roser. Alle hadde et mål for dagen, det var å sette de første svingene i nysnøen. 

Det skal sies at de jeg går på tur med begynner å kjenne meg godt. De vet at jeg babler HELE veien, og at jeg alltid er litt treg med å skifte på toppen. Jeg svetter mest og jeg skal helst ta bilde når de andre er klare til å gå! Jeg er kjepphøy på linje valg og planer for nedkjørselen, men ender alltid opp med å tryne.

De har imidlertid begynt å finne løsninger. De har ved et par anledninger latt meg gå først for å brøyte! Dette er nemlig den tyngste jobben. (jeg er for svak til å prate og brøyte samtidig). Det vet de godt!
Ikke nok med det! 
 I det siste har de begynt å komme de litt for sent i håp om at jeg har gått i forvegen eller så går de avgårde før jeg kommer. 

De blir stadig smartere og her om dagen hadde de enda et ess i ermet. Ved å gi ekstra gass i svinger og motbakker måtte jeg slutte å snakke til fordel for å puste! Faen til spreke djevler! 

Jeg digger å være på tur med dere! 





Kommentarer

Photo gallery

Populære innlegg